Hvis du jobber, eller har tenkt, å jobbe i en bransje hvor kunnskap om nye medier er viktig, så kan du like godt lære seg ordet med det samme: Kuratering. Hvis du ”bare” er en produsent eller konsument av nettinnhold, så er det trolig at du allerede er en digital kurator. Uten at du vet det.
Dette er først og fremst en artikkel om kurator-buzzen. For ja, kurateringstrenden er over oss. Vil du ha litt mer analyse og et grundigere bakteppe, så kan du lese denne bloggposten.
Den best dekkende defisjonen på en innholdskurator må vi like fullt repetere:
Rohit Bhargava: ”Content curator is someone who continually finds, groups, organizes and shares the best and most relevant content on a specific issue online”.
Brukerne bestemmer
Jeg skal villig innrømme at for en måned siden så var både curation og kurator merkelige ord å bruke. Kurator-begrepet er jo også overført eller ”lånt” fra museums- og galleriverden. Men for å bli litt språklig tryggere, så henvendte jeg meg til Språkrådet. Her er svaret jeg fikk: ”Språkrådet godkjenner ikke ny bruk (betydningsutvidelse) av etablerte ord, det er opp til språkbrukerne å bestemme hvilke betegnelser de vil bruke på det aktuelle området. Samtidig er ”kurator” og ”kuratere” fremmedord som kan være vanskelige å forstå, og man kunne jo tenke seg enklere og mer gjennomsiktige løsninger, for eksempel ”legge til rette” og ”tilrettelegger” eller ”ordne” og ”ordner”. Men dette er som sagt opp til språkbrukerne”.
Jeg syntes forslagene savnet et faglig innhold i forhold til til hvordan begrepet nå brukes bl.a. på engelsk og fransk, sendte et oppfølgingsspørsmål til Språkrådet og fikk et utfyllende svar: ”Det er ikke noe i veien for en utvidet betydning av ”kuratere” på norsk, men det er altså ikke Språkrådet som godkjenner denne utvidede betydningen. Hvis kuratere og kurator er ordene som tas i bruk med denne betydningen, så registrerer vi det.”
Blant annet i forbindelse med denne bloggposten, så har jeg dermed måttet ta et valg. Enten bruke engelske ord, norske ord uten faglig innhold, det meget gode forslaget innholdsrøkting fra @waagenilsen, eller rett og slett kuratering. Mens jeg taster videre med mitt valg (sorry, Anders), så får vi etter hvert se hva ”språkbrukerne” sier.
Kuratert revolusjon?
La oss fortsette med ord. Men en graf, som et bilde, kan jo ofte si mer enn tusen ord, så her jeg like godt funnet en visualisering av ord. Nemlig Google Trends som synliggjør hvor ofte begrepet curation har vært brukt den siste tiden. Nyhetstoppen var under Tunis- og Egypt-opprørene, selve symbolene på Twitter-revolusjonen. Hvorfor? Jo, fordi for første gang i historien ble meldinger fra sosiale nettverk som Facebook og Twitter systematisk kuratert sammen til nye historier, i en ny kontekst, løpende eller oppsummerende. Dette skjedde blant annet ved bruk av kuratorverktøy som Storify, Scoop.it og Storyful. Mange mener da også at en av foregangsfigurene i forbindelse med Tunisia- og Egypt-dekningen, Andy Carvin, fortjener den høyt hengende journalistprisen Pulitzer.
Forklaringsmodell
Underveis har interessen for kuratering som faglig begrep betydelig, både hos mediefolk, bloggere, teknologer og forskere. Bare legg inn hashtagen i dine søk. Ser man nøyere etter, så står kuratering nå også sentralt i nyhetsdekningen i tekno- og mediepressen internasjonalt. Her er kuratering nå en sentral forklaringsmodell for nesten hvert eneste forretningsmessige grep som gjøres. Hør, hør!:
AOL, som kjøpte Huffington Post og sjefskurator Arianna Huffington:
Google, som både jobber med å forbedre sine egne søk, som har startet en kamp mot innholdsfabrikkene og som samtidig ber brukerne om å hjelpe til med bedre søk.
Making Google News Better: Why Curation Requires More Than Recency
Mashable, som satser på personalisering:
‘Mashable Follow’ focuses on power users with curation, sharing tools
Tumblr, som inviterer brukerne til å bli tag-kuratorer:
Tumblr Introduces Curation Feature That Encourages Users To Tag Posts.
Facebook, som både har egengenerert og kuratert innhold:
Facebook’s Secret Sauce: Content Creation, Curation Pays Off
Resultatene – etter boblen?
Og som ikke det skulle være nok, så svømmer det over av bloggkommentarer om at Content Is Queen (or Dead) og ”Curation Is King”, og med økende kraft etter at Steve Rosenbaum, grunnleggeren av videokurator-verktøyet Magnify, nettopp har kommet med sin ferske bok Curation Nation.
Joda, buzzen er her åpenbart. Og som med både web 1.0 og web 2.0, så vil det trolig bli mange tapere mens buzzen er på sitt høyeste – og mange vinnere etterpå.
Imens så staver vi kurator K U R A T O R. Og kuraterer.
Meget vigtig indsigt, fint præsenteret og tak for det!
Hvis man så tænker der i gennem i forretningsmodeltermer, bliver det rigtig interessant. For hvad er det aviserne sukker efter og hvad er det tjenester som Spotyfi tilbyder…?